Jens Obel Praem

  Generelle notater:

Jens Obel Praëm tog dansk juridisk eksamen og kom til Norge, hvor han havde flere stillinger og endte som Byfoged i Drammen.

Praëmsaken
Henrik Wergelands engasjement for almuen førte ham inn i en lang og vanskelig rettsprosess som endte i ruin og søknad til Stortinget om ettergivelse av saksomkostninger.

Møtet med Praëm
Wergeland fremsto som småfolkets talsmann, og i Eidsvoll ble han til stadighet oppsøkt av personer som mente seg urettferdig behandlet av bygdens sakfører, prokurator Jens Obel Praëm. Under en konfrontasjon sommeren 1828 kom den engasjerte studenten i skade for å kalle prokuratoren for en ”blodsuger” i vitners nærvær. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Wergeland kom senere samme år i klammeri med en offiser under en avmønstring på Gardermoen, og saken havnet i retten. Der møtte Wergeland ingen ringere enn den fiendtlig innstilte prokurator Praëm som motpartens forsvarer.

Rettsprosessen
Den såkalte ”Gardermosaken” verserte i mange år, og da saken kom opp i Høyesterett i 1833, ble Wergelands motpart frikjent og dikteren ilagt halve saksomkostningene og en bot. Men feiden med Praëm var med dette langt fra over. Wergeland hadde tidligere terget på seg Praëm ved å motarbeide hans forsøk på å komme på Stortinget gjennom bl.a. en lengre oppsats i Morgenbladet 25. september 1829. Praëm delte på sin side ut et skamskrift om Wergeland under rettssaken hvor han kalte ham for en løsgjenger, en fyllefant og en pøbel, og en kvass polemikk ble innledet mellom de to rivalene i hovedstadens aviser. Wergeland gikk så langt som å kalle Praëm en ”Forbryder mod Stat og Menneskehed” i Morgenbladet 15. april 1831, noe som resulterte i at Praëm, som fornærmet embetsmann, anla sak mot Wergeland. Prosessen kom til å følge dikteren resten av hans liv.

Rettssaken endte til slutt i et forlik i 1844 som påla Wergeland å dekke saksomkostningene. Etter årevis med rettsmøter var saksomkostningene ruinerende, og til tross for sitt nye embete som Riksarkivar, så ikke Wergeland noen annen utvei enn å selge huset sitt ”Grotten” for å dekke deler av utgiftene. I et siste desperat forsøk på å unngå ruin gikk Wergeland til det oppsiktsvekkende skritt å foreslå for sin motstander at han burde påta seg å dekke utgiftene, eventuelt deler av dem. I motsatt fall ville Wergeland søke Stortinget om ettergivelse av saksomkostningene, og han mente at det måtte være bedre for Praëm å dekke utgiftene selv fremfor å få sin sak rullet opp på ny. Praëm oppfattet dette som en trusselg klaget Wergeland inn for deres felles overordnede, Finansdepartementet. Dette foranlediget en rekke brev mellom de tre aktørene våren 1844 og endte i en reprimande til Wergeland fra arbeidsgiveren i mai, der han ble kritisert for sin fremgangsmåte.

Kilde: http://www.wergelandogstortinget.no/praemsaken.html
Kilde: https://www.rb.no/lokal-kultur/kranglefanten-henrik/s/1-95-3702759
OCCU: _DATE2 1843

  Begivenheder i hans liv:

• Beskæftigelse: Foged i Østerdalen, 1839, Østerdalen, Hedmark, Norway.

• Beskæftigelse: Byfogend i Drammen, 21 Dec. 1855, Drammen, Buskerud, Norway.

Jens blev gift med Hedvig Augusta Krogh i 1825 i Eidsvoll, Akershus, Norway. (Hedvig Augusta Krogh blev født den 29 Jun. 1805 i Mork, Akershus, Norge og døde den 7 Jan. 1889 i Oslo, Akershus, Norge.)